I “Stavanger Cicerone”, utgitt i forbindelse med den store seilregatta i 1868 står:
“Stavangers Klubselskab (den gamle klub) boede fra først av omkring 1770 hos Madam Dokkedal (i gamle Middelthons nuværende hus) nær ved Feldthusalmenningen.” H.r.advokat Trygve Wyller prosederer kraftfullt for sin påstand om at Klubselskabet ikke kan ha blitt opprettet før i 1784, og et av argumentene var at kammerherre og amtmann Peder Ulrich Friderich Bentzon og hans kone kammerherrerinne Juliane Bentzon f. grevinne av Wedel Jarsberg først kom til Stavanger efter at amtmann Bentzon ble utnevnt i 1781.
Den nærliggende sammenhengen er at Stavangers ledende menn tok til å samles for behagelig samvær hos Madam Dokkedal alt på 1770-tallet, som angitt i “Stavanger Cicerone”. “Stavanger Cicerone” regnes visstnok som et relativt sikkert kildeskrift. Det at man samlet seg i mer eller mindre organiserte former lå nok i tiden. Det Norske Selskab ble stiftet 30. april 1772 i København, der alle med embete i Norge var utdannet. Det kan nok ha virket stimulerende også andre steder.
Det er mulig at amtmann Bentzons og andre stifteres fortjeneste har vært at de organiserte det som efterhvert var blitt et samlingspunkt for byens ledende kretser. Det er selvsagt også mulig at det eksisterte et annet klubbselskap forut for Det Stavangerske Klubselskab, og at et nytt klubbselskap ble etablert i 1784. Noe lignende skjedde faktisk med Det Stavangerske Klubselskab i 1795, som omtalt nedenfor.
Var det noe spesielt ved 1784 i Stavangers historie? Byen hadde ca. 2.300 innbyggere og sildenæringen var byens hovedinntektskilde. I 1784 kom ikke silda til Rogalandskysten! Medførte dette at et tidligere klubbselskap ikke kunne fortsette som før? Måtte man inngå en ny avtale med Madam Dokkedal, fordi hun ikke lenger hadde de samme inntekter fra sildenæringens folk? Mer enn spørsmål kan ikke dette ikke bli!
Pål Mitsem