DSK logo

1784 - 1800

Selv om den originale protokoll fra stiftelsen mangler, er det ingen som kan trekke i tvil at Klubselskabets stiftere kom sammen 15. november 1784 og erklærte at Det Stavangerske Klubselskap var stiftet. Årstallet 1784 fremgår av Klubselskabets segl, som i følge kassaboken fra 1795-1821 ble betalt i 1796. I samme kassabok fremgår at man i 1815 hadde en større inntektspost fra bespisningen på ”Stiftelsesdag”, som ble angitt til 15. november. Dette og andre holdepunkter, sammen med den faste tradisjon med feiring av stiftelsesdagen, må anses tilstrekkelig til å etablere det historiske bevis.

Det er mulig, som anført i ”Stavanger Cicerone”, at Klubselskabet først holdt til hos madam Dokkedal ved Feldthusalmenningen. Hun døde i 1787. Det er mulig at Klubselskabet allerede da flyttet til neste stoppested.

Det er imidlertid sikkert at Klubselskabet i alle fall fra 1795 holdt til i ”det gamle apotek (nu Hygiea)”. Bygningen lå der apoteket lå inntil få år siden, i Kirkegaten (den gang Urgaten). I gården var også et gjestgiveri. Eier var fra 1779 Christian Magnus Zetlitz, bror av dikterpresten Jens Zetlitz og selv et fremskutt medlem av Klubselskabet.

Fra 1790 har man en ”Sang for Klubben i Stavanger” skrevet av Jens Zetlitz. Henvisninger til ”skummende Bæger”, dans, ynde, skjønnhet, verdighet og munter lyst gir bud om Klubselskabets hovedidéer. Dette, samt den nasjonale bevissthet som også preget Klubselskabets første år, summeres vel opp i linjene:

Din Haand Broder! Nordmænd vi ere.
At dette til Glæde indviede Steed
Sandt Venskab skal helliget være.

Nasjonalismen hadde neppe brodd mot Danmark. Den danske konge Christian VII og kronprins Fredriks (senere Fredrik VI) fødselsdager henholdsvis 29. og 28. januar ble feiret, antakelig hvert år. Christian VII var sinnssyk, og Fredrik var regent. 22. februar 1793 rapporterte ”Christiansands Addressekontors Efterretninger” om en stor fest det året, med bl.a. sang av Jens Zetlitz og tablå med sang og opptreden, preget av panegyrisk hyldelse av det danske kongehus. Jens Zetlitz synger:

”Glad med vor Lod, varm af Vor Glæde
Vi samles Friedrichs Lov at qvæde
Hans navn med Ret blant Heltes stod,”

I tablået synges bl.a.:

”Stort er dit Held, O elskte Tvilling Rige!
Din Konge er din væn,”

Men, i sangen for 1795 skyter Jens Zetlitz inn et krav om et universitet i Norge:

Hvorfor skal det frie Norge
Af sin Søster Visdom borge?
Er ej Norges Slægter frie?
Klinker! Alle Lænker briste,
Lærdoms Monopolet miste
Danmark snart kan stemme i:
Norge et Akademi!!”

Det var tider med store middager og ball, tablåer med opptreden og sang og salutter fra kanoner, både fra festningen ytterst i vågen og fra Klubselskabets egne kanoner. Festene pågikk til ”den andbrækkende Dag”, også om vinteren. Folk samlet seg often utenfor for å følge med i det som skjedde.

I 1795 var Klubselskabet nær ved å bli oppløst, og formelt sett ser det ut til at et nytt klubbselskap blir stiftet på ruinene av det gamle, jfr. omtalen i avsnittet ”Før 1784” ovenfor. Det har imidlertid vært vanlig å betegne dette som Klubselskabets ”rekonstruksjon”.

Byen hadde i 1795 2478 innbyggere. Tidene var vanskelige, også som følge av branner i 1788 på Stra’en (50 hus), 1793 på Jorenholmen (16 hus) og 1995 i Østervåg, Skolebekkgaten og Forstaden (26 hus). 16. september 1795 ble det besluttet at medlemmer inntil økonomien kom på fote måtte betale et årlig bidrag på 5 riksdaler for menn og 1 riksdaler for kvinner. Videre måtte mannlige medlemmer møte for bespisning hver fredag og hver søndag; ved uteblivelse måtte 12 skilling betales til ”Ôeconomus”. Dette ble dog endret alt 9. oktober 1795; regelen ble da at ”Økonomus” skulle la bud gå rundt i byen for å registrere hvem som ville komme til bespisningen; de som meldte seg uten å komme måtte betale 24 riksdaler. ”Denne Post vedgaar ikke Damerne, da disse stedse i vort Selskab maa være uden noget Baand.”

Kanskje var tiden for de overdådige middager med ball og tablåer forbi, og erstattet av en mer nøktern feiring, selv om balldager og geburtsdager med særlige kontingenter er faste innslag i regnskapet. Skjønt, hva er nøktert. I 1798 blir det inngått avtale med musikk og klubbmedlem, M.G. Warnke, som lovet å skaffe musikk fra kl. 19.00 til kl. 06.00 neste morgen for 13 ball den kommende vinter! Dertil kom spesielle arrangementer på kongens fødseldag og fastelavnsmandag. Warnke skulle selv spille førstefiolin, og skulle ”medtage en god Secunda- og en Bass-Spiller, for hvis Duelighed, Færdighed … han indestaar”.

Selskapet hadde en ”Direction” bestående av tre direktører, valgt for 3 måneder av gangen! Videre valgte man en sekretær, ”som vedbliver sin Post i et Aar, og naar Selskabet er fornøiet med ham og han selv ej frasier sig Secretær Posten, vedbliver han fremdeles.” Det kunne også velges en ”Avertør”, som under plikt av streng konfidensialitet kunne motta tips om ting som ikke var som det skulle være i klubben eller blant klubbens medlemmer!

I 1797 berettet avertøren at damene klaget over at det medgikk for lang tid ved spisebordet. Damene hadde ikke noen egentlig glede av dette, og mange herrer forlot selskapet efter middagen. Derfor burde det bare være kald mat på danseaftener. Dette ga støtet til en skikkelig storm i vannglasset, der flere medlemmer følte seg sjikanert av innleggene for og mot.

Den virkelige makt i Klubselskabet lå visstnok hos en ”Præces”, som synes å være utpekt honoris causa med almindelig tilslutning og uten formaliteter, og på ubestemt tid, uten at dette verv synes å være nevnt i noen lover eller regler.

Selv om Klubselskabet hyldet gleden og vennskapet, og ville holde enhver sjikane ute, må det erkjennes at påstander om sjikanøs fremferd nok forekom i Klubselskabets analer – de første 15 år 3 ganger. Det mest ekstreme var da løytnant Valentinsen i 1797 hadde åpnet et vindu i billiardrommet, og grepet rundt Hans Gabriel Buchholm Sundt og løftet ham opp for å hive ham ut vinduet; han ble dog stanset av andre før det kom så langt! Sundt ba om at Valentinsen ble ekskludert; han slapp dog med en bot på 10 riksdaler.

Pål Mitsem