Musikk var et viktig innslag i Klubselskabet fra første stund, og kanskje aldri så viktig som da.
Kjente diktere som Jens Zetlitz og Magdalena Sophia Buchholm, og andre mindre kjente, som kvartermester Winsnes, drysset ut sanger og kantater til fester som ble arrangert, ikke minst i forbindelse med kongens og kronprinsens fødselsdager. I “Christiansand Adressekontors Efterretninger” fra 22. februar 1793 er gitt en beskrivelse v festlighetene ved kongens fødselsdag 28. mai – med ny sang som ble skrevet og avsunget av “Præsten Zetlitz”. Derefter står:
“Den følgende dag, Regentens Fødselsdag, ble som forrige ved Skud fra Skandsen, Batteriet og Skibet indviet til en Højtidsdag. Ved de hos Amtmanden Hr. Kammerjunker Scheel, som den fornemste Kongelige Embedsmand her, aflagde visiter bevidnede enhver deres Glæde over Kongens og Kongehuset Vel og deres usvigelige Troskab mod den Oldenborgske Stamme. klokken 6 om aftenen indkaldedes ved Kanoners Lyd den ganske Byes conversable Indbyggere af begge Kiøn som og de fra Landen ankomne til et i Klubgaarden inviteret Selskab hvor efter en igientagen Salve fra Klubbens Baterie, blev følgende i anledning av Dagen af Hr. Regiments Qvarter-mester Vinsnæss forfattet Cantate afsiunget af 4 af Byens værdige Damer accompagneret af Strængeleg og blæsdende Indstrumenter som varede omtrent en Time:”
Derefter følger flere tablåer, med innslag av “En gammel Norsk Fiældbonde” og andre som ønsket å hylle kongehuset med sang og tablåer.
Tilsvarende fester, med referat i “Christiansand Adressekontors Efterretninger”, ble avholdt i de følgende år. Om festen i 1795 rapporteres:
“Om Aftenen kl. 6 forsamlede de allerfleste af Byens Conditionerede Indbyggere af begge Kiøn sig i Stavanger Klub Gaard, hvor tillige var indbudne de på Stædet værende fremmede og til Geburtzdagen fra Landet indkomne udenbys Mænd, da først en af herr regiments Qvartermester Vinsnæss forfattet Cantate, ved dennes Jomfrue Datter med 6 andre af Byens yndede Damer blev afsiunget, under behøring Accompagnement af Instrumental Musiqve, derefter samledes det heele Selskab ved et Bunterads Bord av 76 Ouverts i Klubbens store Sahl, hvor Kongens Skaal, Dronningens, Kronprindsens, det Kongelige Huses og fleere Skaaler under en uafbrudt Lyd af Canonerne fra Klubbens Batterie besvarede fra Skibene paa Havnen ble erindret og tillige afsiungen de til den Dag af Herr Jens Zetlitz forfattede Sange. Efter Bordet begynte Ballet, da Sælskabet fornøjede sig med Dantz, Sang og skyldfrie Munterhed til den andbrækkende Dag, og ligesom vores Land er det lykkeligste i vor Tid saa var og alles Hiærter opfyldte med Kjærlighed for Landets Fader og hans Søn, og med oprigtige Ønsker for deres Vel, som arbeide saa utrættelig til Landets Hæld.”
Musikk og sang hadde med andre ord en stor plass i Klubselskabet i de første år. Kantater ble fremført av 4 og 6 damer, men det var åpenbart også allsang, blant annet av “de af Herr Jens Zetlitz forfattede Sange.” Mange af de som akkompagnerte med strenger og blåseinstrumenter var sikkert også medlemmer av klubben.
Om festen i forbindelse med hundreårsskiftet 1799-1800 het det at Madam Buchholm har forfattet en høyitidelig kantate med kor, recitativ, arier, duetter og koraler i flere avdelinger efter alle kunstens regler.
Som ovenfor nevnt, ble det i 1798 inngått avtale, som man fortsatt har kopi av, med musiker og klubbmedlem, M.G. Warnke, som lovet å skaffe musikk fra kl. 19.00 til kl. 06.00 neste morgen for 13 ball den kommende vinter! Dertil kom spesielle arrangementer på kongens fødseldag og fastelavnsmandag. Warnke skulle selv spille førstefiolin, og skulle “medtage en god Secunda- og en Bass-Spiller, for hvis Duelighed, Færdighed … han indestaar”.
En av grunnene til den store interessen for musikk i de tidlige år var kanskje at Christian Magnus Zetlitz var meget interessert i musikk. Christian Magnus Zetlitz var utdannet apoteker og ble i 1788 eier av det gamle apotek, som alt var eller kort tid efter også ble hjemstavnen til Det Stavangerske Klubselskab. Han ble meget engasjert i Klubselskabets virksomhet. Hans bror Jens Zetlitz kom også inn i Klubselskabet.
Fra 1802 foreligger kvittering for kjøp av “to Simphonier af Pleyel” og en kvittering for “4 Pulpeter til node bøgerne”. Tidlig på 1800-tallet var det til Klubselskabet også knyttet “et musikalsk Selskab” av 12-14 personer som spilte på Kongsgård hver søndag aften kl. 18.00 med fiolin, bratsj, cello, fløyte, piano og harpe, samt at det ble sunget. Kl. 20.00 ble instrumentene satt til side, og etpar herrer spilte til dans, til kl. 22.00. Dette er beskrevet i “Erindringer” nedtegnet av fru Gustava Kielland, som oppholdt seg som barn i Stavanger fra 1806 til 1811.
Joachim Berner, Stavangerfamilien Berners stamfar, var musiker av profesjon, harpespiller, og gift med sogneprest Kastrups datter Jacobæa. Både “harpespilleren” og madame Joachim Berner ble opptatt i Klubselskabet i 1812. Han var en drivende kraft i musikkselskapet som var knyttet til Klubselskabet fra han selv var opptatt.
Av et brev til Klubselskabet fra 1812 fra en gruppe musiserende medlemmer fremgår at “vort lille Amateur-Selskab har, som bekjendt, lidt et stort Tab i 2de Musiicerendes Afreise især ved Tabet af vor gode Violincellist”. Directionen anmodes om “at træffe en Accord med Toldtbetjent Winterfeldt som spiller en god Violincel, at han assisterer os, og at hans Instrument forsynes med Brugbare Strenge.” Brevet er undertegnet av L. Schiøtz, Berner, Knobbe, Jacob Kielland og Dreyer, som selv må spilt forskjellige instrumenter.
Efter lovene av 1823 skulle det velges en musikkdirektør, med ansvar for bl.a. spillingen under Klubselskabets fester.
I “En Stavangersk Cicerone”, utgitt i anledning det store regatta i Stavanger i 1868, antydes det at Klubselskabets fester ikke lenger er preget av den samme deltakelse fra medlemmene som tidligere.
“I disse festlige Sammenkomster afløste naturligviis den ene Sang den anden som f.eks. “Savoyen er mit Fødeland”, “Fem Skaaler”, “Josef og hans Brødre”, “Lad dadle Kvinderne hvo vil … Højtideligst lød dog: “Samlet her i en fortrolig Klynge” med det gribende Slutningsord: “Harmoni” – skjønt Tonernes Harmoni i Parenthes sagt just ikke var Hoveddyden; thi “Enhver sang med sit Næb”. I vor tid lægger man mer an paa Stads og musikalsk Klingklang, som neppe Tiendeparten forstaar; – men den gamle Tids hyggelige timer ere borte”.
En lignende tanke om at gleden i de første år var vel så oppriktig under enkle forhold som senere under kanskje mer uviklede former, finner vi i Gustava Kielland “Erindringer”, basert på et opphold i Stavanger i årene 1806 til 1811. Hun beskriver en fest i 1809:
“Det musikalske Selskab havde Aarsfest paa sin Stiftelsesdag. Da var der ordentlig Bal; Damerne mødte i deres mest glimrende Toiletter… Det blev dandset til udpaa Natten, til Dandsen spilledes der af en Skrædder som var Violinviruos, en anden, der Blæste Klarinet, og av vor Gjenbo, Skomager Qvie, der slog lystig og tappert paa Tromme. Dandsemusiken var vel ikke af prima Sort, men gladere og lystigere Mennesker og lettere Fødder end de, der bevægede sig henover det stre Salsgulv efter denne musik, finder man neppe i Nutidens prægtige Baller og brilliante Assembléer.”
“En Stavangersk Cicerone”, utgitt i anledning det store regatta i Stavanger i 1868, antydes det at Klubselskabets fester ikke lenger er preget av den samme deltakelse fra medlemmene som tidligere.
I boken “Det Stavangerske Klubselskab 1934-1984” forteller agent Harald Sommerfeldt Schmidt fra jubileumsfesten i 1934 at man måtte organisere musikk både til taffel og til dans. Hva som nærmere ble spilt, og hvem som spilte, får man ikke vite, utover en referanse til “dempet taffelmusikk”. Det fortelles også at musikken kostet kr. 3,- pr. time pr. mann. Man får uvegerlig et inntrykk av at interessen for musikken har vært større tidligere, selv om det i følge referatet også ble sunget adskilling også ved jubileumsfesten i 1934.
I samme bok fortelles det om klubbmedlem Halfdan Isachsen at han har arvet sin glødende interesse for musikk fra sin mor, den kjente pianistinne Elise Bucher. Det er også en tegning av “Isachsens kvartett”, bestående av Halvdan Isachsen, fiolin, Eivind Mosgren, cello, Eyvind Thu, bratsj, Adolft Lücherath, piano og Lauritz W. Hansen. Man får ikke vite noe om kvartetten, hverken om de spilte i klubbsammenheng eller hvorfor kvartetten besto av 5 musikere.
Hvis man skal summere opp, må det bli slik:
Musikk og sang, med deltakelse av mange av Klubselskabets medlemmer i alt fra skrivning til utfølelse, var en hjørnesten for Det Stavangerske Klubselskab fra starten av. Med tiden har musikkens betydning avtatt sterkt. Deltakelsen fra Klubselskabets egne medlemmer har i dag veket for fagmusikere, som engasjeres for fester. Opptreden av Klubselskabets egne medlemmer er det ikke mye av. Til dels er det vel tale om tendenser i en tid da det å lage musikk for mange er ensbetydelige med å brenne en CD.
Heldigvis har man også blant Klubselskabets medlemmer noen som har musikalsk talent, og som gjerne setter seg ned og underholder. Det siktes først og fremst til Kjell Torstensen.
Høsten 1999 var lydnivået høyt på en klubbaften, da styret hadde invitert alle som kunne og ville til å ta med seg et instrument og spille.
Pål Mitsem